Prillar-Guri på Bjørke

Meiner alvor og vil ha det kjekt

Hugsar du Postverket?

postverketmerk2.jpg

«Ja, Postverket var altså ein institusjon vi hadde ein gong, som distribuerte brev og pakkar rundt om i landet, hadde bank og giro, og som hadde mange kontor, også i dei ytste grender. Hadde du bruk for at dei tok dei vare på posten din nokre veker, gjekk det greitt, og sjølvsagt kosta det ikkje noko. Dessutan svarte dei høfleg på brev om du skreiv til dei.»

Slik innleier professor Willy Dahl eit innlegg i vekeavisa Dag og Tid. Du anar kanskje at Dahl har funne ein spesiell grunn til å skrive innlegget, no som Postverket er blitt avløyst av Posten? Ja, han etterlyser svar på brev, – brev som han skriv til Posten.

Trykk på denne lenkja og les heile innlegget: http://www.hugen.no/bjoerke/postverket.htm

Advertisements

mai 26, 2007 Posted by | Utdrag og utsyn | Kommenter innlegget

Den nye bygdedirektøren

skjastad-b450.jpg

– Når eg deltek på bygdedebattar kringom i landet, får eg av og til eit inntrykk av at me bur i Somalia. Bygde-Noreg vert framstilt som både svart og elendig, sjølv om me bur i det rikeste landet i verda!

Det seier Dag Jørund Lønning, påtroppande direktør for Norsk senter for bygdeforsking. Han reagerer sterkt på den pessimismen som har møtt han på mange bygdemøte kringom i landet.

– Er det ikkje mogeleg å få fart på bygdene her i landet, så er det ikkje mogeleg nokon stad. Det handlar i stor grad om haldningar, slår han fast.

I fjor haust var Lønning med i eit debattpanel på Protestfestivalen i Kristiansand.

– Der deltok eg saman med bygdevenlege stortingspolitikarar, men truleg var eg den einaste som budde på bygda. Det viste seg at politikarane tykte synd på meg. Eg hadde altfor dårlege tilbod, og vegane mine var skrale. Det høyrdest ut som om det var eit under at eg kunne bu der eg gjorde – i Kviteseid i Telemark.

– Du søkte ikkje den store medkjensla?

– Eg slo fast at eg stortrivst på bygda! I dag har folk sjansen til å velja, og me som bur på bygda, har valt å bu der.

——

Teksten ovanfor er innleiinga til eit intervju i Dag og Tid nr 11, fredag 16.mars 2007. Dag Jørund Lønning blir intervjua av Ottar Fyllingsnes.

————-

Eit intervju i avisa Sunnhordland m/bilde av Dag Jørund Lønning:

http://www.sunnhordland.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070316/NYHENDE/103160004/-1/forside

—————

Norsk bygdeforsking 25 år:

 http://www.nationen.no/nyheter/article2538728.ece

 

mars 18, 2007 Posted by | Utdrag og utsyn | Kommenter innlegget

Kva er dei ute etter, turistane?

turistar-b600.jpg

Ein av støttespelarane til Prillar-Guri på Bjørke har stukke oss i handa eit blad og peikt på noko som kan vere aktuelt å sitere. Frå ein artikkel av Erling Dokk Holm i tidsskriftet Byggekunst nr 08.2006 set vi hit eit utdrag:

 

“Faktum er: Den rene natur er ikke den varen turistene ønsker. De norske fjordene rangeres år om annet som et av de beste reisemål i verden, og det er fortjent. Dette er unike områder. Men da jeg på 1980-tallet om somrene arbeidet som guide for amerikanske turister på Vestlandet, var det det norske kulturlandskapet turistene lot seg imponere av. Det fantastiske med de norske fjordene, sa de, var at det bodde folk der, at det faktisk var mulig å leve på disse stedene. Eksempelvis er nok fjordene i British Columbia rent naturmessig mer imponerende. Når den jevne amerikanske turist får et kick av Aurlandsfjorden, så er det fordi det finnes hus og kyr, veier og fjøs i landskapet. Det er den menneskelige tilstedeværelsen som gjør at landskapet fremtrer som unikt. Det er ikke den urørte naturen, men den rørte naturen, som er det store norske “reiselivsproduktet”.

Kan det være at det er dette som motiverer en rekke av rasteplassene og utsiktspunktene i prosjektet “Nasjonale turistveger”? Er det frykten for den økonomiske konsekvensen av at kulturlandskapet er på vei til å forsvinne, som ligger bak?

For de siste 40 årene har det norske landskapet endret seg markant. Norge gror igjen. Da jeg for 20 år siden guidet turistene rundt, var innslaget av åpne landskaper fulle av geit, sau og kuer markant annerledes enn i dag. I 1980 var det 120 000 gårdsbruk i drift i Norge, mens det i dag er rundt 50 000. Om det er 30 000 gårdsbruk igjen i 2015, når tiltaket “Nasjonale turistveger” skal være ferdig, så er det et optimistisk anslag. Dessuten endrer klimaet seg, vekstsesongen øker. Det betyr bare en ting: at utsikt fra veien nå blir en luksusartikkel som bare vil være tilgjengelig der noen har lagt ned et arbeid for å skape den.

Med andre ord blir kompensasjon en grunnleggende strategi i fremtidens turistindustri. Utsiktspunktene blir skapt for å gi en utsikt som grunnleggende sett har gått tapt. Derfor kan det være betimelig å spørre om ikke Statens vegvesen burde påta seg enda større oppgaver og gå løs på selve landskapet? De burde lage et prosjekt som heter “Nasjonale kulturlandskaper”, der klassiske landskaper blir vedlikeholdt med dette ene for øyet: å være en komponent i opplevelsesøkonomien.”

 

Foto: E.K. – På toppen: Turistar på hurtigruta skal ha seg ein tur i land. – Nedst nede: I ro og fred på øvste dekk.

Om du søkjer på nettet på «Turistveger», kan du få opp mange flotte oppslag. Her er eit til å begynne med: http://www.turistveg.no/

turist-b6001.jpg

******

E.S. Kor langt kan ein gå for å skape utsiktsopplevingar? Nokon som slår denne? http://forbruker.no/reise/article1641485.ece

 

februar 12, 2007 Posted by | Utdrag og utsyn | Kommenter innlegget